Å nå inn til mennesker
Hva er det som gjør at noen kan skrive musikk som får tusenvis til å komme på en konsert, eller kan skrive en bok som blir bestselger, mens andre knapt når ut til slekt og venner? Hva med et maleri som omsettes for millionbeløp mens andre ikke en gang finner nye eiere på et loppemarked? Hvorfor klarer noen politikere å bevege masser der andre sliter med å være relevant?
Hva er det ledere, grundere og foredragsholdere gjør, de som treffer en nerve hos andre, de som får engasjement og respons der andre møtes med et gjesp?
...og kan vi egentlig ha noe å lære av en passe rufsete rockelegende?
Ja, har vi noe å lære, eller la oss inspirere av? Det var tema i denne samatalen med Kjartan Kristiansen (DumDum Boys) under åpningen av undertegnedes kunsutstilling. I kraft av beundret gitarist og musikalsk drivkraft i DumDum Boys, kan Kjartan hake av for blant annet 6 spellemannspriser, og han står bak noen av de låtene som regnes blant de beste norske pop/rock-låtene gjennom tiden, inkludert landeplagen Splitter Pine. Har han knekt en kode som også ledere, grundere og foredragsholdere kan la seg inspirere av?
En ting er sikkert: Med overgangen fra Wannskrækk til DumDum Boys, klarte Kjartan sammen med resten av bandet å gå fra å være en favoritt for de få til å ta plass inne i hodene og i hjertene hos en stor andel av en generasjon. De klarte det kunststykket å bli soundtracket til ungdommen for veldig mange som var unge på 80 og 90-tallet, undertegnede inkludert.
Kjartan og DumDum Boys klarte å bli relevant - for mange, men er akkurat DET relevant for DEG?
Det å ta utgangspunkt i Kjartan sin suksess med DumDum Boys høres kanskje litt far-fetched ut for deg som sitter og leser dette? Interessant rockehistorie, men kanskje ikke så direkte relevant for den rollen du har? Er du en leder? Gründer? Foredragsholder? Kanskje en ildsjel som drømmer om å få gjennomslag for noe du brenner for? Det å se relevansen for å engasjere publikum med et foredrag er muligens innafor, men verre å se relevansen for å snu opp ned på en virksomhet med digital transformasjon, eller å ta en gründeridé for et teknologiselskap ut i verden?
Tja, mon det...
Det å finne veien inn til innsiden av hodene (og til hjertet) hos andre er det det handler om!
Spør gjerne manageren om hva overgangen fra Wannskrækk til DumDum Boys hadde å si for interessen og økonomien... Men er det ikke like viktig for DEG å nå inn til mennesker for å nå DINE mål?
Kan du leve med glassaktige blikk når du snakker om noe viktig? Kan du leve med at kritiske punkter på strategiplanen overlever år etter år? Holder det for deg å få høflig applaus? Er det greit at folk viker unna det som er vanskelig? Kan du bite i deg at både du og det du brenner for havner nederst på prioriteringslista? Er det OK at investoren ikke tenner på ideen din? Kjennes det bra når det som er viktig for deg blir møtt med overdøvende stillhet?
Dersom du har noe viktig fore, er min gjetning at svaret et NEI. Min gjetning er at du også er avhengig av å nå inn til de menneskene du har rundt deg for å lykkes. Da er det de samme menneskelige mekanismene det handler om? Fordi...
Vi er grunnleggende det samme menneskene døgnet rundt...
... selv om vi om spiller ulike roller og omgir oss med ulike mennesker.
Vi kan skifte rolle. Vi kan skifte hvordan vi opptrer og hva vi lar ta plass. VI kan opptre annerledes på jobb enn hjemme. Vi kan løse et problem eller prioritere en handlingsplan etter oppsatte kriterier. Vi kan vurdere en investering med rent matematisk beregninger.
Når det kommer til hva som berører oss, hva vi tror på, hva som styrer våre intuitive handlinger eller hva som leder oss gjennom det som er vanskelig, så er vi likefullt HELE MENNESKER. Da er vi mennesker med gode og dårlige vaner, med noe vi frykter og noe som motiverer oss, med noe som irriterer oss og noe som gjør oss glade. Da er vi mennesker med med overbevisninger og fordommer. Dersom du skal bestemme noe som er viktig for hvordan hverdagen din på jobb ser ut, så er du det samme mennesket som lar DumDums "Idyll" vekke til live minnene fra den gang du møtte den du giftet deg med.
Så...
Min påstand er at
JA, vi har noe å lære av en rufsete rockelegende!
Slik vi har noe å lære av en politiker som berører massene, en forfatter som finner sin plass i folks liv, en maler som får folk til å stoppe opp, en leder som får folk til å følge seg gjennom urolig farvann, en leder som klarer å sette sin virksomhet øverst på agendaen eller en foredragsholder som får folk til å glemme tiden.
Vi har noe å lære fordi oppgaven med å nå inn til mennesker er stor, fordi den er viktig og fordi det handler om de samme grunnleggende mekanismene. Du skal nå inn til mennesker som oversvømmes av informasjon og er numne av inntrykk; Du skal nå inn på arbeidsplasser som preges av kunnskapsintensive yrker med stadig større selvstendig ansvar; Du skal nå inn til mennesker i en urolig verden hvor stadig flere er redd for å bli overflødige eller mindre viktige; Du skal nå inn når en hel verden konkurrer om gunsten hos de samme kritiske ressursene. Med mindre du er knakende god allerede (og leser dette bare for å kunne sole deg i bekreftelser...:), så kan du da ikke bare gå i vante spor.
Vi kommer ikke videre ved bare å trykke hardere på det som ikke har virket før. Vi må se utover vante spor og la oss inspirere av de beste!
(teksten fortsetter under bildet)
Ledere, foredragsholdere, grundere og ildsjeler var ikke vanskelig å be på frokoster i annerledes omgivelser med det å treffe en nerve som tema for praten.
Vi kan la oss frustrere av mangelen på respons når vi synes vi fortjener bedre, men det hjelper fint lite. Du kan få framdrift i et prosjekt med å være tøffere på å følge opp handlingsplanene. Dersom du har autoritet til det, kan du også kommandere folk til å lytte til deg, og til og med forlange applaus. Men du kan ikke kommandere fram stolthet, inspirasjon, glede, drømmer eller opplevelsen av å bli sett og verdsatt. Du kan ikke kommandere fram det som er viktig for å få gjort de viktige tingene.
For å bli god på å nå inn til mennesker må vi la oss inspirere av andre. Vi må la oss inspirere av de beste, selv om vi må oversette noe av det de gjør til vår egen verden. Toyota sitt berømte Toyota Production System revolusjonerte bilproduksjon (og dannet skole for produksjon generelt) med inspirasjon fra et amerikansk Piggly Wiggly supermarked. Da kan vel vi også bli gode på å nå inn til mennesker med å se litt utover de vante horisontene?
Det handler om se og om å oversette
Skal vi bli gode på å nå inn til mennesker må vi skjele til de som er gode på å fortelle historier, de som kan lage en regi som bygger stemninger, de som klarer å koble seg på de grunnleggende ting folk bryr seg om, de som klarer å lokke fram følelsene, de som klarer å skape male fram bilder og assosiasjoner, de som får folk til å kjenne på at noe er viktig. Kanskje har du forbildet i en kollega du kan studere? Kanskje er det inspirasjon å hente i Obama sine taler? Hvorfor er Ibsen fortsatt relevant, mens andre for lengst er utdatert på teaterscenen og må konsentrere seg om å holde på plassen sin i historiebøkene? Hva har egentlig de gründerne gjort som har funnet sin plass i folks bevissthet? ...eller kanskje finner du svar ved nettopp å oversette noen av grepene til en rufsete rocker som har fengslet en generasjon med en helt egenartet fortellerevne?
Det er både gøy og smart å oversette all denne inspirasjonen til din egen verden, men det kan være krevende, og det tar litt tid. Kanskje er det smart å ta tak i din utfordring sammen med en som setter sin ære i å være god på akkurat denne oversetterrollen, som har brukt noen år på å sette det i system? ...en som er glad i å skryte av å kunne se verden med litt ulike briller?
I all beskjedenhet: En slik en som meg?
Eller, som Kjartan sa under praten: "Du vet, vi er likere enn du tror..."
Jeg hjelper ambisiøse ressurspersoner, entusiaster som vil noe og som ser at det å nå inn til mennesker er nøkkelen for å lykkes. Er du en av de?
Jeg kan bidra med min superkraft, men det fungerer ikke uten din superkraft. Derfor ser jeg etter ledere, gründere og foredragsholdere som er villige til å utfordre seg selv, lytte og utfordre tilbake for å finne den nerven som gjør forskjellen. Der er da vi virkelig kan skape noe gøy sammen!
Så, hva kan jeg hjelpe deg med?
Jeg skriver bok
Over 30 års erfaring og et tema jeg brenner for. Endelig har jeg tatt meg på tak og gjort alvor av en tanke som har ligget der en stund. Det skrives i alle ledige stunder og jeg gleder meg som en liten unge til å få dele erfaringer og historier som jeg oppriktig tror vil gi nytte og inspirasjon til mange.